SteffenJensen

Apokalypse nå er en amerikansk drama- og krigsfilm  fra 1979 av regissøren Francis Ford Coppola. I 2001 ble den relansert i en lengre utgave under navnet Apocalypse Now Redux. Filmen henter sin handling fra Vietnamkrigen.

Filmen vant Gullpalmen som beste film ved filmfestivalen i Cannes i 1979, faktisk før den var helt ferdigstilt. Den har også vunnet en rekke andre priser, og ble belønnet med to Oscar for beste fotografering og beste lyd ved utdelingen i 1980.

Filmen har høstet bred anerkjennelse for sin skildring av krigens nådeløshet og sin diskusjon av ondskapens vesen. Den figurerer høyt på ulike rankinglister over tidenes beste filmer, og kanskje særlig tidenes beste krigsfilmer. Brukerne av nettstedet IMDb (Internet Movie Database) rangerer filmen høyt blant tidenes beste filmer.

Foruten hovedrolleinnehaverne Martin Sheen og Marlon Brando, har kjente skuespillere som Robert Duvall, Dennis Hopper og Laurence Fishburne (som var 14 år gammel da innspillingene begynte) sentrale roller i filmen. Harrison Ford har en mindre rolle. Filmen er også kjent for sin effektfulle bruk av musikk fra artister som The Doors og Jimi Hendrix.

Innspillingen ble svært dyr og komplisert, og foregikk over lang tid under til dels dramatiske omstedigheter på Filippinene. En dokumentar om innspillingen, Hearts of Darkness: A Filmmaker's Apocalypse ble utgitt 1991.

Historien, som utspiller seg i tilknytning til en båtreise opp et elveløp, bygger til dels på kortromanen Mørkets hjerte (Heart of Darkness) av forfatteren Joseph Conrad, som ble publisert første gang i 1899, og som skildrer en lignende reise i Fristaten Kongo, der Kurtz er en elfenbenshandler  av belgisk  opprinnelse. Conrads roman bidro i sin tid sterkt til å reise en internasjonal opinion som til slutt tvang fram en ende på skrekkveldet kong Leopold II av Belgia hadde etablert i Fristaten Kongo, som var hans private eiendom.

Manus til filmen ble skrevet av Coppola selv, i samarbeid med John Milius og Michael Herr. Foruten Mørkets hjerte er filmen også inspirert av Werner Herzogs film Aguirre, gudenes vrede fra 1972 og Michael Herrs memoarbok Dispatches, utgitt 1977, som forteller om Herrs erfaringer som krigskorrespondent i Vietnam for magasinet Esquire.

Filmens handling er lagt til Vietnamkrigen  en gang etter midten av 1960-tallet. Kaptein Willard (Martin Sheen) får i oppdrag å oppspore og drepe oberst Kurtz (Marlon Brando), som har desertert fra den amerikanske hæren og slått seg ned i dypt inne i jungelen i Kambodsja, hvor han har etablert seg som en slags «høvding» for en gruppe jungelfolk. Med dette som utgangspunkt, deltar Kurtz i krigen på egne premisser, på tvers av offisiell amerikansk politkk, og hans virksomhet er etter hvert blitt pinlig for amerikanske mydigheter, blant annet, får vi vite, fordi hans metoder er «usunne».

Kurtz framstilles i filmen som en mann som kanskje er blitt gal, eller som kanskje har skjønt mer enn andre. Muligens begge deler.

Filmen følger Willard på hans reise i lag med mannskapet på en patruljebåt gjennom Vietnamkrigen, opp elven og inn i jungelen, fram til hans endelige møte med Kurtz. På veien opplever Willard og hans mannskap scener og situasjoner som belyser krigen fra ulike ståsteder. Vekten legges på krigen som noe uforståelig og meningsløst, som alle allikevel deltar i uten å stille spørsmål. Utenom Kurtz, som har stilt en rekke spørsmål, som han dessuten selv har besvart på en måte som gjør at han må ryddes av veien.

Filmen er delvis svært realistisk og delvis impresjonistisk og visjonær. Lyd og bilde blandes nå og da til hallusinasjonslignende inntrykk, som veksler med store iscenesettelser av krigsmaskineriet på den ene siden, og nærgående skildringer av krigens virkninger på soldatenes psyke på den andre. Følelsen av undergang, (apokalypse), blir sterkere etter hvert som historien rulles opp, og det understrekes i en rekke brutale scener hvor liten betydning det enkelte menneskeliv har i en krig. At Willard og hans mannskap har et irregulært oppdrag, og dermed ikke deltar i vanlige kamphandlinger selv, bidrar til å gi dem en rolle som forbipasserende observatører og vitner til krigen.

Vinterland er en Norsk komisk lavbudsjettsfilm. Filmen er amatørregissert med et innhold av bare amatørskuespillere. Filmen kom seg på lerretet i 2007 og fikk positiv mottakelse fra kritikerne og publikum. Filmens to hoverpersoner er Fermesk og Renas, men innholder også mange andre små bi ? roller.

De utfordringene Renas og Fermesk møter i Norge er for det meste kulturelle og språklige utfordringer, samt noen økonomiske og materialistiske utfordringer. Jeg mener dette med tanke på standarden på Renas hus, hans bil, det at han må bruke en telefonboks som fasttelefon. Når det kommer til det kulturelle og språklige har ingen av dem en god norsk språkkunnskap og forståelse. Kulturen i Norge skiller seg også sterkt fra kulturen de er vandt med i deres hjemland. I denne sammenhengen er begrepet kulturmøte særdeles aktuelt, hvor innvandrere blir negativt tatt imot av nordmenn, noe som er svært fordomsfullt. Kurdisk og nordnorsk kultur er to kulturer som er totalt forskjellige, det er snakk om annen religion, politikk, klima, væremåte, ritualer osv. Når det kommer til den samiske kulturen er den noe for seg selv, den har noen fellestrekk med nordnorsk kultur men har i hovedsak et preg av vinter, snøscooter og reinstyrdrift. Samene virker overlegene og bryr seg lite om andre sin kultur, det beviser scenen i filmen hvor samen peker mot ?Mekka?, selv om samen ikke har en anelse om hvilken rettning ?Mekka? befinner seg.

I filmen fremstilles nordmenn som arrogante, fordomsfulle og frastøtende personer med tanke på mannen på bussholderplassen. Selv om denne saken har en motsetning, med dette tenker jeg på de trivelige menneskene Renas jobber sammen med. De er hyggelige og trivelig med han selv om de gjør narr av han en og annen gang. Dette er da et bevis på at nordmenn fremstilles som et folk fylt med overraskelser og en blanding av mange positive og negative personligheter og holdninger.

Når det kommer til det siste punktet har jeg allerede svart på det meste av det, selv om en lite besvarelse gjenstår. Filmen forteller at det er ikke alltid lett og være en innvandrer, og det er ikke alltid lett å gjøre seg forstått. Men det viktigste av alt er og prøve og å ha en positiv holdning. Forholdet mellom Fermesk og Renas er nokså merkelig. De er to personer som gifter seg med hverandre uten og en gang kjenne hverandre skikkelig. Hverdagen deres er fylt med konflikter og uenighet, og begge partene sliter med ærligheten. Fermesk har løyet om jomfrudommen sin, mens Renas har løyet om sin materialistiske side. Familien i hjemlandet er tilgjengelig hele tiden, dette takket være den røde telefonboksen utenfor Renas hus. Familien i hjemlandet virker både iverig og krevende når det kommer til ekteskapet til Renas og Fermes, noe som gjør begge partene stresset, noe som er unødvendig etter min mening. Men jeg går ut ifra at dette er en del av deres kultur.

Joseph Conrad ble født med navnet Teodor Józef Konrad Korzeniowski 3. desember 1857  i Berdyczów i Ukraina. Han døde 3. august 1924, i Bishopsbourne i Kent i England. Han var en britisk  forfatter  med polsk  bakgrunn. Foreldrene hans deltok i et opprør mot Russland  og ble deportert til Sibir, der de døde. Conrad vokste opp hos en onkel fra han var 11 år gammel. Han dro til sjøs som 17-åring. Han seilte først i den franske og deretter den britiske handelsflåten, og ble i 1886 britisk statsborger. I 1894 måtte han mønstre av for godt på grunn av sykdom. Han skrev på engelsk. Hans mest kjente verk er Mørkets hjerte fra 1902. Det jeg tror inspirerte han til å skrive denne boken er hans erfaringer og hans kunnskap om livet i det såkalte mørkets hjerte. Jeg tror også hans urettferdige oppvekst kan ha inspirert han til å engasjere seg sterkt for akkurat dette bestemte temaet. Temaet som folk flest ikke liker å prate om, grunnet skyldfølelse og en trang for å innse vanskelige situasjoner.

Stine, Silje og jeg hadde et fem minutter langt fremlegg om hvorfor nynorsk burde være et valgfag og ikke et obligatorisk fag. I denne fremføringen brukte vi en retorisk fremgangsmåte, hvor ethos, pathos og logos argumenter ble tatt i bruk.

Lars Saabye Christensen ble født 21. September 1953 i Oslo og er en norsk forfatter. Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk, men bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Nå har han flyttet tilbake til Oslo, nærmere bestemt til Blindern. Han er halvt dansk og har ikke norsk, men dansk, statsborgerskap og slapp førstegangstjenesten. Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og ide - historie. Han debuterte i 1976 med diktsamlingen historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten. Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Noen år senere kom også boken Herman. I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk Råds Litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land. Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter. Han er den dag i dag bosatt i Oslo.

 Hans verk:

-       Historien om Gly ? dikt (1976)

-       Amatøren ? roman (1977)

-       Kamelen i mitt hjerte ? dikt (1978)

-       Jaktmarker ? roman (1979)

-       Billettene ? roman (1980)

-       Jokeren ? roman (1981)

-       Paraply ? dikt (1982)

-       Beatles ? roman (1984)

-       Blodets bånd ? roman (1985)

-       Åsteder ? dikt (1986)

-       Colombus ankomst ? skuespill (1986)

-       Sneglene ? roman (1987)

-       Herman ? roman (1988)

-       Stempler ? dikt (1989)

-       Vesterålen ? dikt (1989)

-       Bly ? roman (1990)

-       Gutten som ville være en av gutta ? roman (1992)

-       Ingens ? noveller (1992)

-       Den akustiske skyggen ? dikt (1993)

-       Mekka ? drama 1994)

-       Jubel ? roman (1995)

-       Den andre siden av blått (metafor.) ? dikt (1996)

-       Den missunelige frisøren ? noveller (1997)

-       Noen som elsker hverandre ? noveller (1999)

-       Pasninger ? dikt (1999)

-       Falleferdig himmel ? dikt (1999)

-       Kongen som ville ha mer enn en krone (metafor) ? barnebok (1999)

-       Under en sort paraply ? dikt (1999) (utvalg/etterord: Niels F. Dahl).

-       Mann for sin katt ? barnebok (2000) (illustrert av Rune Johan Andersson)

-       Pinnsvin sol ? dikt (2000)

-       Halvbroren ? roman (2001)

-       Maskeblomstfamilien ? roman (2003)

-       Sanger og steiner ? dikt (2003)

-       SATS ? noveller (2003)

-       Oscar Wildes heis ? noveller (2004)

-       Modellen ? roman (2005)

-       Norske omveier - dikt (til bilder av fotograf Bård Løken) (2005)

-       Saabyes sirkus ? roman (2006)

-       Den arktiske drømmen - bildebok (2007)

-       Ordiord - (2007) (illustrert av Rune Johan Andersson)

-       Bisettelsen - roman (2008)

-       Visning roman (2009)

Abraham var nervøs, svetten silte nedover de klamme kinnene. Du kunne se et skimt av frykt i hans mørke øyne. Alt tydet på at Abraham var usikker. Men han gjorde alt han kunne for at dette ikke skulle vises på noen måte. Den en tjenergutten så på han, smilte og gikk videre. Abraham viste vist sin frykt mer en forventet. Han sukket og gjorde seg klar de siste forberedningene til døds turen. 

Det var en varm og klam dag i ørkenen. Solen stekte mer en vanlig, og gjorde tankegangen uklar. Sara var oppgitt over den absurde avgjørelsen Abraham hadde valgt og ta. Han virket oppslukt og manipulert av guds ord. Det virket skremmende. Sara kunne ikke forstå hvordan han kunne være så sikker, men innså hans stahet og forsto det var lite og gjøre med saken. Hun hadde mistet alt håp, og kunne se at alt tjenerguttene gjorde var og oppmuntre Abraham til å gjøre det. Selv om hun viste det var lite hun kunne gjøre, ba Sara. Hun ba gud om å tale til Abraham, ba han tenke og revurdere sine prioriteter, og å tenke på hvilke konsekvenser de kom til å få.

I løpet av denne perioden hadde Abraham, som i bunn og grunn var veldig uskikker, hatt mange tvilsomme tanker. Hans usikkerhet var nær å sette hans trofasthet til gud i fare, noe han overhode ikke ville. Han var forvirret, akkurat som om han hørte en stemme be han om å ikke gjøre det. Men han kunne føle at gud var nær, han kunne føle hans makt og vrede. Gud hadde talt og slik skulle det bli, uansett hvor mye smerte og uvilje som måtte til. 

Dette er den første posten på min nye blogg ;)